Om 0 comments...

Forestill deg dette:
Jeg slår på dataen. Jeg taster inn www.anetherese.blogspot.com i adressefeltet. Jeg scroller spent ned siden. Pulsen stiger. Er det ny kommentar? Og alltid er det det samme. 0 comments. På norsk; 0 nye kommentarer. Hver gang.

Noen ganger har min kjære Cathrine lagt inn en kommentar for å være snill, og en sjelden gang kan det i løpet av en meget lang periode kanskje dette inn to kommentarer.

Jeg har nå i flere dager ligget våken i timesvis for å tenke på hvorfor, hvorfor?? Her maser folk i flere måneder om at jeg skal oppdatere bloggen, men det er ingen reaksjon.. Ingen oppmuntrende ord fra venner, familie og bekjente - ikke et ord faktisk!!

En liten fugl har hvisket meg i øret at jeg faktisk er for kjedelig. Jeg skriver for langt og bruker for mange ord. Det er bilder som teller visst. Hva skjer med lesegleden, folkens?!?!

Jeg kommer nok over det til slutt. Jeg tenker glade tanker stort sett.

( mer TYDELIG og DESPERAT enn dette går det ikke ann å si det altså - jeg kjenner jeg rødmer litt her jeg sitter faktisk.. Men, å legge igjen kommentar er fritt valg altså - LOVER ;) ALT er velkomment!! )




Fritt frem for å kommentere bildet altså ;)

Fr. Sønning i et nøtteskall!

31. januar 2007

Det er merkelig hvordan man hvert eneste år tror at man mirakuløst skal få orden på alt som er i uorden bare fordi man skriver januar måned... Disse fantastiske 744 timene som skal romme alt jeg ikke rakk i fjor! Det er ikke det at jeg kaller det nyttårforsetter, for de klarer ingen å holde likevel - det er bare noen ting jeg skal ordne liksom!

Selv om jeg ikke helt kan skjønne hvor de siste 31 dagene har blitt av er det jo ikke det at jeg ikke har gjort noe i januar heller.. Jeg har rukket å reise frem og tilbake til oslo 2 ganger, hatt besøk 2 ganger av min kjære Tobben (som forøvrig nå nyter livet i Brasil den heldiggrisen, se http://guttapaastranda.blogspot.com ), lært å hekle, satt opp leseplan jeg planlegger å følge og hengt opp hyller i skapet på boden..

Dessuten har jeg faktisk tatt meg tid til å være i det sentimentale hjørnet både en og to og tre ganger, og virkelig satt pris på alle jeg har rundt meg! Uff - nå kunne det nesten virke klissete her men dere som regner dere som "rundt meg" for heller ta det som et grådig stort kompliment;) Er langt fra hver dag jeg innrømmer slikt i all offentlighet..!


Likevel kan jeg ikke se bort i fra det faktum at når jeg våknet 1. nyttårsdag hadde jeg en liste klar i bakhodet - ikke nyttårsforsett, og den så omtrent slik ut:

- Få bedre lese/studievaner
- Bli flinkere til å rydde
- Legge meg tidligere
- Bruke mindre penger på telefonregninger
- Begynne å spare til sommerferie
- Slutte å være støttemedlem i SiOs mange treningsannlegg
- Bli mer kreativ
- Kjøpe dusjvegger
- Henge opp hyller på rommet mitt
- Oppdatere bloggen
- Ta kontakt med gamle bekjente

Og joda, lista er fin den... Problemet er vel at utenom å oppdatere bloggen kan jeg ikke krysse ut et eneste punkt på lista enda! Men, men.. Jeg fortviler egentlig ikke - det er jo enda en hel kveld igjen av januar ;)

Den uka Cathrine og jeg fikk et anfall av spillegalskap...

Cathrine og jeg er gode venner! Om du ikke kjenner oss ullt så godt begge to, og ikke viste at vi også er samboere er det bare å bruke scrollen og beveget deg litt ned på denne siden.. Der står det faktisk en strålende beskrivelse av min gode venninne og samboer Cathrine svart på hvitt!

Cathrine og jeg har en del til felles. Vi har begge en forkjærlighet for lange dager på Ikea (se Cathrines blog: www.cathrinetoerressen.blogspot.com), og vi er begge nokså flinke til å finne på gode unnskyldninger for å kose oss hjemme! Strengt tatt har vi hatt mange gode prater på tidspunkt der vi burde ha gjort noe helt annet (feks lese..!)! Men tross alt er det noe av sjarmen av å bo med gode venner...

Cathrine og jeg har også en ting til felles vi ikke alltid er like stolte av - vi elsker nemlig å hate Frokostquiz på Tv2... Mange av våre gode samtaler har dreiet seg om hvor utrolig irriterrende det er med de to frøknene Fagerbak og Haraldsen som maser og maser om hvor utrolig få det er som har ringt inn i deres fantastisk seerkonkuranse! Spørsmålene er jo så lette sier de - hvorfor riiiiiiiiinger ingen??? Etterhvert som programmet går kommer det ene hintet etter det andre, og denne uken klarte vi rett og slett ikke holde oss lenger...

Cathrine og jeg valgte å delta i Forkostquiz's seerkonkuranse! Vi fant fram mobil og handsfree, og ringte inn både en og to ganger.. Da jeg faktisk var utrolig rask i å svare på spørsmålene (som feks var "2+1 er?") var vi helt sikre at vi kom til å vinne! Hvem er så tragiske at de sitter å ringer inn på slike program?! Vi kom etter nøye vurderinger frem til at det kan kun være pensjonister og de kan umulig klare å trykke fortere enn våre veltrente SMS-fingre kan!!! Da programmet var slutt og vi hadde sittet å stirret på at telefonen skulle ringe opp for å si at vi var de heldig vinnerne av 8 000, 10 000, 15 000 eller 30 000 i 10 min var skuffelsen stor da rulleteksten kom.. En eller annen dame som ikke engang var svært entusiastisk hadde stukket av med 15 000 kr! Sukk... Fortivilelsen var å ta og føle på!!

Cathrine og jeg gav IKKE opp!! Vi kom til den geniale avgjørelsen at denne uka var frokostquizuke - vi skulle prøve hver morgen (tirsdag - fredag...)! Vekkerklokker ble stillt, og meldinger ble sendt fra forelsningssaler for å få oppdateringer! Det var nemlig ikke alle dager vi begge kunne være hjemme...! Spillegalskapen tok oss begge!!

Cathrine og jeg hadde som motto: "Frokostquiz - vi skal vinne!"

Cathrine og jeg gruer oss til neste telefonregning... For:

Cathrine og jeg vant ingenting...

Peder Ås og Lars Holm

Det er merkelig hvordan mye rart som plutselig kan virke ubeskrivelig viktig når en har en skoleoppgave hengende over seg... Jeg fant plutselig ut at en grundig opprydding i smykkeskrinet, samt å fargesortere alt undertøyet er noe jeg ikke har gjort på en stund!! At leiligheten syns å produsere rot av seg selv er et annet moment som ikke er på langt nær så vesentlig som sortering av juggel, men tross alt mer tyngende enn oppgaveskriving..!

Litt av problemet med mine prioriteringer er at jeg ikke helt er fortrolig med Peder Ås og Lars Holm. Av en eller annen merkelig grunn kan det virke som om de som lager oppgavene til det juridiske fakultet har lagt sin elsk på nettopp disse to! I så godt som hver eneste oppgave dukker de opp, og så langt har de klart å krangle om både tilhengere, enerett til salg av pc'er, kaffeimport og mye mer! Det er godt vi har den store røde boka (for de uvitende: Norges Lover - boka som er tyngre enn en murstein), den kan sies å løse mye rart ;)

Men Lars Holm og Peder Ås har altså en lei tendens til å krangle! Denne gangen er det om en tilhenger som drar for mye mot høyre... Jeg tror at jeg etter fem år med disse to enten kommer til å ha blitt litt gal, eller eventuelt snakke om dem som gamle og kjære venner! Om begge disse alternativene kan regnes for å en skrue løs er jo en diskusjon vi kan ta enn annen gang....

Å oppdatere bloggen har tydligvis klart å presse seg frem på øyeblikkets prioriteringsliste! Tror kanskje jeg bør stikke tilbake til kranglefantene mine! Jeg har en tilhengersak å løse...

Dagens lesetips: Forbrukerkjøpsloven §27 om reklamasjon ;)

Flue på veggen i Kirkeveien 90 c

Jeg tror faktisk det kunne vært svært interessant å være flue på veggen i Kirkeveien 90 c til tider... Man kan kanskje tro at det ikke skjer stort her, men det er faktisk ganske feil! Noen ganger sitter jeg i den stolen nærmest peisen, mens andre ganger sitter jeg i stolen nærmest vinduet ;) Haha.. veldig morsomt!

Men helt seriøst, vi som bor her er nemlig litt av en gjeng...

Ruth Eva er leilighetens lille, søte vimsekopp! Siden hun tross alt er yngst er det bare et sjarmerende trekk som vi andre bare smiler av (stort sett...)! Hun svinser rundt fra morgen til kveld med krøllene dansende rundt ansiktet! Den sjarmerende latteren hennes gjaller i veggene - i alle fall de få timene hun faktisk er hjemme! Jeg håper Ruth Eva blir prest. Ruth Eva er vel også den som, på toppen av å ha 100 sagavollvenner som hun skal i bursdagsfest og innflyttningsfest og reunionfest og sagafest osv til, den av oss som leser desidert mest!! Av og til lurer jeg på om hun tar med seg den oppblåsbare senga si bort på MF og legger seg til bak i lesesalen.. Om noen finner dusjsåpen min der borte er det bare litt av det flyttelasset hun tydeligvis trenger så mye tid som hun bruker på den skolen!! Jaja... Likevel visste jeg godt hva jeg gjorde da jeg ba henne om å bo her! Ikke bare fordi hennes fravær til middag ofte gjør at vi andre får litt mer mat, men aller mest fordi der Ruttis er, ja der skjer det! Ho kan diskutere så det synger, le til tårene triller og bli så provosert på sine kjære venners vegne at det nesten er litt rørende..! Ruth Eva er rett og slett leilighetens lille godklump ;)

Susanne svever litt for tiden.. Hun er faktisk ganske så lykkelig! Hver dag kommer hun hjem som ei sol og forteller alle som vil høre på hvor fantastisk Idrettshøyskolen er! Der svømmer de masse, løper i skogen, tar all verdens kondistester og trenger nesten ikke gå på forelesning engang fordi 3BI dekket det meste av pensum i anatomi og energilære! Jeg bor på rom med Susanne, og det er faktisk heller sjelden hun trenger å bruke slumrefunksjonen på vekkerklokka (i motsettning til meg...) - jenta spretter jo opp! Sånn ellers er ho faktisk ganske så superengasjert i mye forskjellig..! Nordmarka here we come! Dessuten er det henne som eldstemann som har styr på økonomien.. Systemer er bare gøy å lage - hun setter gladelig opp budsjett når som helst for hvem som helst! Tror kanskje det er flere her i leiligheten som har litt å lære der av fr. økonomiansvarlig! Det er i det hele tatt ganske godt å være Susanne for tiden - på alle nivå i livet tror jeg;) Takk og lov for vår funklende solstråle :)

Også har vi Cathrine da.. Hun blir gal av rot på badet, og er veldig flink til å bake brød. Det er de to egenskaper som hovedsakelig kvalifiserte henne for å flytte inn her! Cathrine skal bli lærer og har mange morsomme historier å fortelle fra sin kjære g-klasse! Med sine store øyne og fantastiske immitasjoner har hun skylda for at vi har ledd oss varme mang en gang! Cathrine er også den av oss som er mest opptatt av balkonginteriør. Om det er noen som trenger eksperthjelp på det punktet har hun studert våre kjære naboer i timesvis! Hun er spesielt facinert av bruskorken de har teipet på gelenderet, og gleder seg villt til å dekorere balkongen i Nydalen! Ellers har Cathrine kjæreste, så derfor er leiligheten det tryggeste stedet å henge.. Hun foretrekker rett og slett å være hjemme og rydde på badet! Neida, Cathrine er egentlig veldig sosial (fornøyd nå, kjære??!) Helt seriøst er denne jenta fra Flekkerøya et funn! Siden hun er omsorgsfull til tusen og alltid har en god historie eller kommentar på lager må vi vil bare ta til takke med å høre Løren skoles skolesang på repeat i noen uker til.... Vår lille gjeng ville ikke vært den samme uten denne frøkna!

Jeg har altså hengt meg på Cathrine... Ikke på balkonginteriørkurs,
men på kjærestepraten! Har da faktisk fått meg kjæreste jeg å! Det er jo faktisk ganske koselig :) Min kjære er for øyeblikket på tur, så her sitter jeg i Oslo og følger med på kartet ;) Hehe.. Neida, gleder meg bare til neste gang Tobben kommer til Oslo jeg! Jeg trengte ikke sende inn søknad for å bo her. Faktisk var jeg ganske selvskreven i min egen leilighet... Jeg må vel innrømme at jge kan være litt sta innimellom, men jeg er ganske flink til å vaske klær (det hadde mamma aldri trodd) og ellers elsker jeg et ryddig kjøkken! En av mine særeste sider er hvordan jeg kan sitte på skolen å glede meg til å komme hjem og rydde kjøkkenet.. Sært, ja! Men stort sett tror jeg at jeg er helt OK å ha med å gjøre, og siden jeg innvilget søknadene fra de tre andre for å utfylle meg selv trenger jeg vel strengt tatt ikke skrive så mye mer.. Tihi!

Kommer du snart på besøk eller??

Livets lystige sider

Jeg husker da oldemor Sarah Jasmine Petrine (det er hennes døpenavn..) foran i min aller første ABC skrev:

"Smil og vær glad for hver dag som går, så skal du se hvor mange venner du får, selv om du glemmer at en og en er to så skal du aldri glemme og være snill og god."

Jeg føler jeg har gjort det ganske greit på "snill og god" delen (oppfører meg stort sett ganske greit), mens å være glad hver eneste dag kan AV OG TIL kan være litt utfordrende. I går var jeg litt sur.. Dagen hadde forsåvidt en del høydepunkter - pappa inviterte på sushi, Lene bakte kjeks og professoren i husleierett ba alle i forelesningssalen å rekke hendene i været og tenkte seg vi alle var bjerker (altså bjørker på godt norsk!)!

Men ellers var dagen litt smålaber. Humøret var rett og slett ikke på topp! Vekkerklokka ringte for tidlig. Dusjen var litt for varm. Knekkebrøda knaste ikke som de pleier. Glemte ei bok hjemme på bordet. Og en kristiansander tapte Morgenquiz (med Pia Haraldsen og fr."riiiiing da, ingen har riiiiiingt seerkonkoransen!!!"). Det var rett og slett ikke så lett å være Ane Therese...

Det var en av de dagene da selv den minste ting blir irriterende..! ÅÅÅ - himla blå farge på den himmelen!

Men så har morgendagen alltid blanke ark og tegnestifter til! I dag har jeg brukt mye glade farger - rosa, gul og lyseblå! Dessuten fant jeg SMASH i sjokoladebar varianten. For øyeblikket står det boller i ovnen og Cathrine har lovt oss alle kakao. Norge har akkurat vunnet mot Moldova og kristiansanderne har gjenvunnet sin ære ved at Strømstad brukte hodet på riktig måte.

Livet har heldigvis mye godt i seg!

PS: You are my Solskjær! Står det 45 min på bollepakka, la de stå å heve i 45min for søren!

Sommerluksus

Javel..
Så koselig å se deg!
Står te?
Hvor lenge har du vært hjemme?
Hva har du gjort i år?
Hva skal du til neste år?
Så du jobber i sommer?
Ok, hvor da?
Skal du jobbe mye?
Jo, men er ikke pengan greie å ha?
Og, ellers?

Å komme hjem, møte folk og se de du ikke har prata med på ei stund er egentlig veldig koselig! Det blir klemmer, mange klemmer, strålende smil og ekstatisk gjennsynsglede! I det hele tatt er det noe av det beste med å komme tilbake, og noe en gleder seg til når en ikke er hjemme! Hvem har vel ikke fantasert litt når hjemlengselen har stått på som værst om hvordan en skal komme hjem, støte på en gammel venn helt tilfeldig og få en god klem bare fordi at hjemme, ja det er hjemme og der kjenner man masse folk? Kanskje er det jeg som er rar, men må innrømme jeg har tenkt tanken ja..

MEN, så kommer problemet.. Eller kanskje "luksusproblemet" er mer presist! Det er faktisk en grense for hvor mange slike tilfeldige samtaler man orker! Det er jo alltid det samme jo! Og det er jo ikke så rart.. Er jo det man lurer på liksom! Det er jo dumt å klage over å ha mange å prate med, men jeg må likevel innrømme at jeg begynner å bli smålei av å svare på disse standardspørsmålene! Jeg må vel kanskje bare innrømme for all verden at jeg ikke er spesielt utholdende når det kommer til stykke..

Jeg har vudert flere løsninger.. Kanskje skal jeg trykke ei t-skjorte der jeg har skrevet opp alt sammen så kan jeg bare høre etter hva den andre har å si (for det blir jeg ikke egentlig lei av..)? En annen mulighet var å dele ut et visitkort, nesten en liten brosjyre, hvor all informasjonen var listet opp! En annen ting jeg har vudert også er å rett og slett hoppe over disse rundene og heller begynne å fortelle om; hvordan har jeg det egentlig..? og spørre andre "dypere" spørsmål ;-) Jeg vet jammen ikke hva som er værst eller best!

Etter litt småfilosofering tror jeg likevel at det hele er ganske u-ungåelig.. Å ha disse "fem-min-samtalene" (som de populært blir kalt) er en like naturlig del av sommeren som sol, solkrem og sørland! De må til for å komme i riktig god sommerstemning - tross alt er det et luksusproblem! Og er det no vi kan li så er det litt luksus vi kan unne(/tåle) oss om sommeren når man har det veldig bra, kom hjem fra reise rundt i verden - cuba(studie i 3,5 mnd), USA, Australia, Thailand, Kambodsja og Vietnam for to uker siden, føler seg mye bedre fra den leie sykdommen man pådro seg i det store utland, skal til oslo i nykjøpt leilighet for å studere jus til høsten, skal jobbe en del, men med noen dager fri her og der, på Hansen & Co fra 19 juli som er topp både fordi jeg trives, og ja trenger pengene og ellers gleder seg veldig mye til sommeren bare fordi det sommer og livet er godt!

(Se det, nå slipper du å spørr!)